Hidden Relationalities of European Rights of Nature Initiatives

Rights of Nature and related juridical arrangements are among contemporary efforts to explicitly address, recuperate, and reframe the relationship between humans and nature through the vocabulary and praxis of law. While a common thread of relationality reverberates throughout contemporary discourses on rights of Nature, it is not always clear how this relationship is being re-imagined, particularly in relation to initiatives situated within European socio-legal contexts dominated by western dualisms. This thesis examines the relational proposals and aspirations underpinning three European case studies: a byelaw for the River Frome and Rodden Meadow in England, a proposal for an EU Charter on the fundamental rights of Nature, and the case of the Mer de Glace glacier before a European peoples’ tribunal on aquatic ecosystems.

Developed as a socio-legal study, the thesis engages eco-jurisprudential, eco-feminist, critical, and pluriversal lenses, and is centred around legal analysis and interviews with the advocates of the initiatives mentioned above. By placing existing legal arrangements side by side with the proposals contained in the initiatives, the thesis reveals how the initiatives intervened in the European sociolegal contexts from which they emerged, and what relational possibilities they prefigured.

Importantly, the thesis argues that these initiatives do not introduce human-nature relatedness in the law, and it shows how western dualisms predicated on human/nature separateness nonetheless enact relations of severance. The thesis furthermore finds that although the initiatives propose legal relations that differ from the dominant approaches of the European socio-legal contexts from which they emerged, these initiatives are ultimately embedded in a richer fabric of relatedness than is captured by the textual proposals of these initiatives themselves. Foregrounding this richer and more multiple fabric of relatedness, the thesis argues that these initiatives (and the webs of relations that gave rise to them) constitute parts of ongoing efforts to reclaim buried histories, to re-centre lived experiences of relatedness, and to prefigure more life-affirming possibilities for co-existence in, and with, a more-than-human world.

Naturens rettigheter og relaterte rettslige tilnærminger er blant dagens forsøk på å eksplisitt adressere, gjenopprette og omformulere forholdet mellom mennesker og natur gjennom rettslig regulering og praksis. Selv om en fellesnevner i slike initiativer er relasjonalitet, er det ikke alltid tydelig hvilke ontologiske premisser som ligger til grunn for initiativene, og hvordan initiativene konkret legger opp til en forandring i forholdet mellom mennesker og natur på de stedene som de omhandler. Særlig kan det stilles spørsmål ved dette for initiativer som vokser frem i europeiske, rettslige sammenhenger. Sammenhenger som det kan argumenteres for at er preget av vestlige dualismer, slik som for eksempel dikotomien mellom mennesket og natur. I denne avhandlingen undersøkes de relasjonelle forslagene og ambisjonene som ligger til grunn for tre initiativer knyttet til naturens rettigheter, og som utgjør avhandlingens tre casestudier: 1) et forslag om å tildele egne rettigheter til elven Frome og Rodden Meadow i England, 2) et forslag til en EU-pakt om naturens grunnleggende rettigheter, og 3) saken om Mer de Glace-breen for en europeisk folkedomstol for akvatiske økosystemer.

Avhandlingen er en rettssosiologisk studie av hvordan de nevnte initiativene intervenerer i eksisterende rettslige reguleringer, og hvilke relasjonelle muligheter initiativene åpner for. Avhandlingens bidrag trekker veksel på rettslige analyser av både gjeldende regelverk innenfor de valgte områdene, og de nevnte initiativenes forslag til andre rettslige reguleringer, samt kvalitative studier av intervjuer med initiativtakerne. Analysene bygger på øko-juridiske, øko-feministiske, kritiske og pluriversale perspektiver. Selv om gjeldende regelverk på de aktuelle områdene er basert på ontoligiske premisser om en adskillelse mellom mennesket og natur, argumenteres det for i avhandlingen at dette er uttrykk for en særlig form for relasjon heller enn en mangel på relasjon, og som kan karakteriseres som en ‘adskillelsesrelasjon’. Avhandlingen viser hvordan en slik adskillelsesrelasjon kommer til uttrykk i de konkrete casene. Avhandlingen analyserer de rettslige forslagene som de tre initiativene legger fram, som for eksempel nye rettigheter og plikter, rettslige og politiske beslutningsprosesser, og ontologiske premisser, og viser samtidig at initiativene er preget av de juridiske kontekstene de utspringer fra. Avhandlingen viser videre hvordan det er en forskjell mellom de ontologiske premissene som kan følge av en snever fortolkning av initiativenes tekstforslag, og de ontologiske premissene som kommer til uttrykk i hvordan initiativtakerne beskriver deres relasjoner, opplevelser, og tilknytninger. I avhandlingen drøftes spørsmål knyttet til hvordan ideer og historiske fortellinger om europeiske menneske-natur relasjoner, og hvis relasjoner det fokuseres på, kan påvirke rettslige diskurser og mulighetsrom. Avhandlingen argumenterer for at initiativene, særlig når de forstås i en bredere kontekst, hvor den rikere og mer mangfoldige veven av relasjonelitet som aktørene gir uttrykk for og som ligger til grunn for initiativene også tas i betraktning, har potensiale for å synliggjøre glemte europeiske historier, levde erfaringer, og mer livsbejaende visjoner for sameksistens i og med en mer-enn-menneskelig verden.