Basert på kritisk konstruktivistisk feministisk rettsteori, søker artikkelen å belyse grunnleggende rettsdogmatiske fattigdomsspørsmål i de nordiske velferdssamfunn. Basert på hovedargumenter i forfatterens PhD avhandling, ut fra en «nedenifra»-tilnærming og ved anvendelse av eksempler fra primært dansk retts- og forvaltningspraksis, reises spørsmål om hvordan retten til grunnleggende forsørgelse og forbud mot diskriminering bør forstås i et individperspektiv. Det argumenteres for at det er en risiko for at rettslige strukturer og argumentasjon genererer og vedlikeholder fattigdomsproblemer. For det andre, at både retten til grunnleggende forsørgelse og forbud mot diskriminering er utilstrekkelige, men nødvendige rettslige tilnærminger når formålet er å motvirke fattigdomsfeller for den enkelte. For det tredje, at det må være en rettslig oppmerksomhet mot den strukturelle, interseksjonelle karakteren av det diskriminerende fenomenet på spill. Til sist, argumenteres det for at fokus på individets posisjoner og muligheter har potensiale til å kunne identifisere de relevante interseksjonelle problemene og stille spørsmål ved rettslige strukturer, konsepter og distinksjoner som reproduserer og opprettholder ulikhet i velferdssamfunnet.